Angst og depresjon ved nylig diagnostisert epilepsi

Pasienter med epilepsi har høy risiko for å utvikle psykiatriske komorbiditeter, noe som rammer rundt en tredjedel av pasientene. Sammenlignet med personer uten epilepsi har epilepsirammede personer større sannsynlighet for å utvikle depresjon og komorbide angstlidelser. Angst og depressive lidelser har vært studert inngående hos medikamentresistente epilepsipasienter som ofte har hatt langvarig epilepsi og fortsatt opplever anfall. Men ettersom dette er en spesifikk populasjon, kan ikke de samme vurderingene brukes for alle med epilepsi, og det finnes ikke like mange studier av medikamentfølsomme eller nylig diagnostiserte pasienter. Tilgjengelige studier av nylig diagnostiserte pasienter har rapportert et bredt spekter av komorbid angst og depresjon. Dette er et viktig moment fordi psykiatriske lidelser er assosiert med nedsatt livskvalitet og hyppigere anfall. Forskningen som presenteres her, er publisert av Forthoffer med kolleger i Neurology i 2021 og har som mål å definere utbredelsen av angst- og depresjonssymptomer og relaterte faktorer hos et utvalg av voksne pasienter som nylig er diagnostisert med epilepsi og ikke har fått behandling med antiepileptika.

En studie av pasienter med nylig diagnostisert epilepsi

Denne studien omfattet 112 nylig diagnostiserte pasienter som ikke hadde fått behandling for epilepsi, og evalueringen ble i hovedsak foretatt i løpet av uken etter at diagnosen ble stilt. Neurological Disorders Depression Inventory for Epilepsy (NDDI-E) og Generalized Anxiety Disorder 7-Item-skalaen (GAD-7) ble brukt ved vurdering av pasientene. Et semistrukturert intervju ble gjennomført for å samle inn sosiodemografiske data, epilepsidata og psykiatrisk historie. Vi sammenlignet først pasienter med og uten angstsymptomer, og deretter pasienter med og uten depresjonssymptomer.

Assosiasjoner med angst og depresjon

Med GAD-7-skalaen hadde 35 % av pasientene angstsymptomer på diagnosetidspunktet. Pasienter med angstsymptomer hadde også betydelig mer psykiatrisk historie (26 %) og historie med psykiske traumer (51 %) enn pasienter uten angstsymptomer. Når det gjelder NDDI-E-score, hadde 11 % av pasientene symptomer på depresjon på diagnosetidspunktet. Pasienter med depresjonssymptomer hadde også betydelig mer psykiatrisk historie (43 %) og historie med psykiske traumer (65 %) enn pasienter uten depresjonssymptomer. Det ble ikke funnet noen forskjeller mellom grupper når det gjaldt alder, kjønn, epilepsikarakteristikker (antall anfall før diagnose, tid fra første anfall til diagnose, epilepsitype og lokalisering av fokal epilepsi) eller nevrologiske komorbiditeter.

Løpende kontroll av angst og depresjon

Med tanke på den høye forekomsten av angst- og depresjonssymptomer sammenlignet med befolkningen generelt, er det viktig med rutinemessig screening, som anbefalt av retningslinjer. Det finnes flere godkjente screeningverktøy, blant annet GAD-7 og NDDI-E, som kan brukes til jevnlig evaluering av nylig diagnostiserte epilepsipasienter. Like viktig er det å gi pasienter og deres nærmeste informasjon og tilby psykoedukasjon allerede fra første konsultasjon. Dette kan bidra til å fjerne stigma og ha positiv virkning på pasientenes psykiatriske komorbiditeter. Det kan også forbedre livskvaliteten og hemme effekten av anfall. Under vurderingen av pasientgruppen i studien uttrykte enkelte frykt for å bli dømt på grunn av epilepsien, og også frykt for de jobbmessige konsekvensene, spesielt fordi de ikke lenger kan kjøre. Denne frykten må undersøkes nærmere og følges opp.

Referanser:

1. Forthoffer N, Tarrada A, Brissart H, et al. Anxiety and Depression in Newly Diagnosed Epilepsy: A Matter of Psychological History? Front Neurol. 2021;12:744377.

NO18463P august 2023